okei så greia e at æ har tenkt på det her ei stund nå, ikke sånn desperat liksom men mer sånn at æ ser jo at alle snakker om det å møte jenta si og ingen vil innrømme at det e bare kaos og flaks, æ møtte hun på en seven eleven på grønland klokka tre på natta en gang og hu sa bare unnskyld kan du rekke mæ den der, og æ sa ja og dwt var liksom det, det va hele samtalen, men vi sto der i ti minutta etterpå og bare, og schpa? men serr dwt e jo litt vanskelig da for æ e ikke typen som går bort til folk på bar og sier hei du virke kul, æ bare står der som en jalla statist og stirrer på en øl som e tom, døh kan du ikke drikke den opp liksom, og det e jo ikke sånn det funke, æ veit dwt, men noen ganger tenke æ bare at om man bare tør å si noe så jævla enkelt som hei så e man kommet lenger enn folk som bare scroller og liker bilder i det skjulte, og dwt der anonyme som sa at det e lættis at æ alltid skal gi sånne halvveis livsråd, veit du ka, kanskje æ bare prosjekteter mine egne erfaringer inn på fremmede på internett fordi det e lettere enn å ringe psykiater, det e jo liksom en ting det åsså nei men sånn helt konkret så trur æ det handle om å gjøre seg tilgjengelig uten å being needy, sånn at du bare e der og e åpen og folk se at du ikke e en creepy fyr i hjørnet, og det kan være så lite som å smile til kassadama på rema når hu spør om du vil ha pose altså hvor mange jenter har eigentlig falt for noen bare fordi de smilte, flere enn du trur garantert, det e jo første steg liksom bare det å ikke se ut som en sint #norge #dating