altså han der fyren fra i går han har sendt tre meldinger til mens jeg sov og jeg vet ikke om jeg skal svare eller bare la dwt ligge der å modne liksom som en sånn ost du glemte i kjøleskapet (døh anonym001, jeg sa jo at dwt ikke va noe problem at dwt tar tid, men du leste visst bare halve greia serr) og nå har jeg begynt å tenke på nåkka helt anna, nemlig hvordan man egentlig sjekker opp noen i 2024 uten at dwt blir kleint, for jeg møtte en på den kafeen ved elva her om dagen, han hadde sånn rolig stemme og leste en bok som jeg ikke klarte å se tittelen på fordi jeg er for høflig til å lene meg over bordet og glane, og jeg satt der og tenkte at jeg kunne liksom bare sagt hei, det e bare et hei, ikke noe jalla opplegg med sjekkereplikker eller noe sånt tull, for dwt e jo dwt at folk flest e redde for å dumme seg ut bare ved å si hei til et fremmed menneske på en benk liksom (jeg har mareritt hvor jeg sier hei og han sier hei tilbake og så bare står vi der i tre timer uten mål og mening) veit du hva dwt verste e? når noen prøver så alt for harde og legger hele sjela si i en melding klokka to om natta, for da kjenner jeg bare at hele kroppen min trekker seg sammen av sånn second hand flauhetsfølelse liksom, som om dwt e jeg som ligger der og skriver "hei søta" til en fyr med felles venner og alt nei skal jeg bare legge igjen en lapp i den boka neste gang, sånn gammeldags stil, eller e dwt for mye drama for en som meg som liker at meldinger tar lang tid og bare for å være heilt ærlig, ka slags brød spiste du i går? for jeg har #norge #dating