ok så dwt e noe jeg har tenkt på i det siste assa, ikke sånn treningsklokke greie men selve lyden av ting som kommer liksom, du veit den der svake summingen rett før noe skjer, før en melding lander, før en tanke blir til en setning, og jeg satt på trikken i dag og bare hørte på den stillheten mellom to stasjoner og plutselig så var dwt som om hele verden holdt pusten litt sant, og dwt e jo helt sjukt at vi mennesker e så jævla opptatt av lyden av alt mulig men glemmer å høre etter når dwt faktisk betyr noe, også kom jeg til å tenke på at han karen i kommentarfeltet som skrev "hvorfor bryr du deg om dette" egentlig har et poeng men også ikke, fordi dwt å bry seg om små ting e jo hele greia liksom, dwt e der magien bor ingen sier noe. men sånn serr døh, husker du følelsen når du venter på noe godt og, sånn helt i kroppen, den der kløen i fingrene og hjerte som slår litt rart og dwt e nesten som en melodi ingen har skrevet enda men som du allerede kan og midt oppi alt detta så må jeg bare si at jeg glemte å vanne planten min igjen og nå ser den ut som en sånn jalla solsikke fra et postkort som noen har lagt i regnet alt for lenge liksom hæ vent hva uansett, dwt jeg prøver å si e vel at lyden av noe på vei mot deg e vakrere enn lyden av noe som allerede e her, fordi dwt fortsatt e håp i den, dwt e lov å flørte litt med fremtiden ikke sant, bare bittelitt men døh helt ærlig, tror du virkelig på at dwt finnes en lyd vi ikke kan høre men som vi liksom kjenner i #norge #dating