ok så jeg tenkte at nå ska jeg serr bli en sånn person som trener liksom, du veit, en sånn som står opp klokka seks og bare "i dag e min dag" og alt det der, men dwt første som skjedde var at jeg grey så jævla mye på sånn treningsklokke greie at jeg endte opp med å kjøpe en som koster mer en hele garderoben min til sammen og nå sitter jeg her med en klokke som teller skritt men jeg tar den av meg når jeg sover fordi dwt står at jeg ikke sover bra nok og døh hvem vil høre på dwt liksom. treningssenteret lukter som en blanding av svette og sitron og noe annet jeg ikke klarer å sette fingeren på, og dwt e rart fordi jeg føler meg hjemme der på en måte, men også som om alle ser på meg når jeg prøver å finne ut hvordan den der maskinen funker, og det e schpa nok, men jeg tror jeg bruker mer tid på å se på folk en på å faktisk løfte noe. til deg som skrev at jeg må bare "være meg sjøl" i forrige innlegg, altså jeg veit ikke om dwt e et kompliment eller en trussel, men jeg tar dwt som et kompliment ok. men vent, dwt e noe annet jeg lurte på, hvorfor stirrer alle på mobilen mellom settene, e dwt fordi de ikke vil at noen skal se at de e slitne, eller fordi de e redde for å møte blikket til noen andre som også e slitne, fordi dwt e noe pinlig med å være svak sammen, men egentlig så e vi der jo av samme grunn. jeg tror faktisk dwt e noe i dwt, at vi trener fordi vi vil føle oss sterke, men også fordi vi vil forsvinne litt, hvis du skjønner. lættis at jeg sa dwt. ikke sant dwt e egentlig bare jalla å trene for å imponere #norge #dating