nei døh, dwt e ikke sånn at æ e en sånn trur-æ-har-sett-alt-i-oslo-type... vent litt, nei, glem dwt, dwt va forrige gang, nå ska æ snakke om noe heilt annet og faktisk litt flaut, fordi æ har en guilty pleasure som e så jalla at æ nesten ikke tør si dwt høyt, men altså, kvær eneste torsdagskveld så setter æ på den der gamle norske serien fra 90-tallet som ingen husker navnet på en gang, den der med den sure naboen og den kleine introen, og æ sitter der med en bolle med kokesjokolade og føler mæ som verdens mest patetiske menneske mens æ liksom koser mæ ihjel, og nei hilde, dwt e faktisk IKKE ironisk, æ liker dwt serr, den e bare så... ja. trur egentlig dwt handle om at æ savne å være liten og ikke bry mæ om noenting annet enn om naboen kjefte på gressklipperen sin, men uansett æ glømte heilt ka æ egentlig skulle si her, foresten schpa at du fant den kafeen, den grønne døra hørtes magisk ut, ska dit neste uke trur æ. men en heilt annen ting, har du noen gang prøvd å sovne til lyden av en gammel vaskemaskin? serr dwt e lættis. æ bare spør fordiæ treng å vite om dwt e fleire rare folk der ute eller bare æ. 🍜 #norge #dating