ok så serr, jeg satt på bussen i dag og bare stirra ut av vinduet og tenkte på han fyren jeg møtte i sommer på den der festivalen, ikke sånn at jeg liksom er forelska eller noe, men dwt e noe med måten han sa navnet mitt på som gjør at jeg fortsatt tenker på dwt innimellom når jeg kjeder meg og altså, dwt rare e at han bor typ 4000 km unna, så vi har bare snakka på meldinger hver dag i sånn 3 måneder nå og jeg vet ikke hva jeg driver med fordi jeg e ikke sånn person som gidder langdistante greier, jeg blir fort lei og jeg har sagt det til han men han bare ler av dwt og sier "du kommer ikke til å bli lei" noen skrev "du burde bare glemme han" i kommentaren og døh, takk for den, kjempehjelpsomt ass, som om jeg ikke har prøvd å glemme han hver eneste gang jeg ligger våken klokka 3 og scroller gjennom gamle meldinger som en tulling uansett så begynne jeg å lure på om dwt e verdt dwt, fordi sånn, hele greia e bare plusser og minuser som ikke gir mening, jeg mener hvis jeg skal være med noen vil jeg jo bare kunne møtes liksom, ta en kaffe, se på en film, ikke sitte her og vente på at internett skal funke samtidig som han også har tid mellom skole og jobb og alt dwt der lættis hvordan jeg sier "jeg gidder ikke langdistanse" også treffer jeg selvfølgelig den ene fyren på hele planeten som bor i en helt annen tidssone og som får meg til å le på en sånn måte at jeg glemmer å være skeptisk og når han skriver god morgen klokka 22 for meg, midt i min kveld når jeg e trøtt og alt e jalla, så blir jeg liksom varm inni meg på en måte #norge #dating