egentlig så tenker jeg at want e sånn rar ting, alle går rundt å sier "jeg vil ha" men ingen stopper opp å spørre hvorfor dwt e så jævla viktig å få dwt man vil, som om dwt e ett mål i seg selv liksom, jeg vil ha kaffe, jeg vil ha bekreftelse, jeg vil ha svar på meldinger som han der fyren aldri sendte tilbake men dwt e kanskje sånn at want bare e en følelse som kommer krallende utenom man ber om dwt, som den gangen jeg plutselig fikk så lyst på pølse i lompe klokka tre om natta at jeg faktisk sto opp og lagde det mens jeg hørte på regnet mot vinduet og tenkte på om naboen hadde det bra dwt e lættis at vi tror vi e så rationelle og sånn, men dwt e jo bare flukt inn i ett eller annet jalla som gir oss ett lite kick i magen før dwt forsvinner i det vi får dwt nei men hør her jeg lengter egentlig ikke etter ting, jeg lengter etter tilstanden dwt skaper, dwt e sikkert schpa sagt av noen lur person men jeg kom på dwt helt sjæl akkurat nå mens jeg satt og stirra på taket etter en lang dag med dårlig søvn fordi dwt hjernen min gjør sånne rare ting om natta, drømmer om å danse på bord i stjernelys som ikke finnes og til han som kommenterte at "want e bare da dopamin" på siste innlegge mitt, hadde du aldri hatt dopamin når du spiste softis og så på sola smelte bort over fjellet? tror du at du kan mikse serr med å ville noe så gammelt og ekte som å starte en krig med deg selv over om dwt e værdt eller ikke? unskyld skrivefeil, fingrene e kalde og hjernen min leker gjemsel med meg igjen, men dwt e sånn dwt e når man går #norge #dating