ååå folk spurte nettopp om jeg tror "good" e noe man lærer eller noe man er født med, å jeg bare lo fordi i går sto jeg i kø på rema å en gammel dame betalte for handleposen min uten å si noe, bare smilte å forlot meg med sjokk å en pose med melk og kneipbrød. wtf. dwt gjorde meg så varm inni at jeg glemte å puste, liksom ikke på den romantiske måten men mer sånn at jeg var livredd for at hun skulle tro jeg var en sånn som ikke takker nei til fremmede folks penger, jo dwt e jo akkurat dwt jeg gjorde, jeg takket ja. schpa. men folk som sier good e bare gi å ta, de e så jalla fordi good kan e en liten brødskive på et sølvfat eller det kan e en stemme som sier "du overlever dette" når klokka e 03:14 å alle sover utenom deg å katten din har gjemt seg under sofaen. å de kommenterte visst at jeg aldri klarer å fullføre en tanke, men dwt e ikke sant fordi jeg fullførte tanken om at trust e som å kjøpe en lotto-billett uten å vinne, man gjør dwt likevel bare for faen. god e egentlig bare å håpe. å håpe at noen gidder å høre på deg når du babler om at skyene ligner på en sofa eller at treet i parken plutselig e helt rett selv om dwt skjeivt. serr. hvorfor er det sånn at når du vil sove så e det alltid en fugl som skriker utenfor ruta di, men når du e våken så hører du ikke en dritt, er forklaringa at vent, jeg tror jeg ble oppdratt til å lete etter dårlig ting, at good e noe folk skriver når de har virkelig god jul å såran liksom. dwt må jo skje mens man sm #norge #dating