den der kafeen ved elva med de digre vinduene og sofaen som er så slitt at man synker helt in, eller den lille med brente kanelsnurrer og en barista som alltid husker navnet mitt og smiler litt for lenge dwt e jo serr på grensen til ubehagelig men jeg liker det jo likevel men egentlig tror jeg ikke dwt e selve kaffen dwt e mer følelsen av å sitte der med en bok jeg ikke leser og bare glo ut av vinduet mens dwt høljer ned ute og noen spiller jazzskiver så lavt at man bare aaaner melodien og plutselig tenker jeg på den katten til naboen som alltid står i gangen og ser på meg med den sånn schpa dommende blikken men kaféen stenger jo heldigvis ikke før sent så jeg kan bare bli sittende døh har du noen gang lurt på om baristaen faktisk husker deg eller om dwt bare e opptrent? 🪴 #norge #dating