superkisa, 20 år

jeg sitter her i Oslo da, med kaffekoppen min og ser ut vinduet, og faen, jeg tenker fortsatt på den gangen jeg grein foran hele klassen etter at jeg mista mobilen i do på skolen for tre år siden og alle bare stirra, jøss så flaut ass. nei døh. Ok. Du spurte om hva som gjør meg glad eller no sånt men det handler liksom ikke om kropp og muskler og sånn standard greier, det handler om at han må overraske meg på ekte måte, ikke sånn fake kompliment mens han egentlig bare vil en ting, og en ting irriterer meg grenseløst er når en fyr tror han kan imponere med billige eventyr og oppblåst dritt, serr døh, og hva er greia med at gutter alltid skal ha det så jævla travelt med å ta på en før de i det hele tatt har hørt på en ordentlig setning, lættis hvor mange ganger jeg har bare gått derfra midt i praten. jeg vil ikke ha den typen som blir aggressive når han ikke får det som han vil, for det er bare skummel oppførsel og jeg gidder ikke det mer altså. liksom, hva er poenget med å bygge noe med noen når de bare ser på deg som er spill de skal vinne liksom, ja ok jeg veit jeg er for komplisert men