den der følelsen når noen ser på deg litt for lenge å du bare vet at dwt e noe der som ikke helt tør å si navnet sitt enda, altså dwt e jo dwt jeg mente med den rare meldinga i går, ikke at jeg forventa no svar heller da men dwt e noe med hvordan noen kan sitte helt stille å liksom fylle hele rommet uten å si et ord, å jeg vet ikke med deg men jeg blir helt rar av sånt, sånn at jeg må ut å gå tur klokka elleve på kvelden bare for å ikke tenke på dwt. å nei du spurte om vaflene, right, de ble kasta, dwt var jalla røre, sånn er dwt bare. schpa meg som glemmer alt når det er noe som ulmer litt. du trenger ikke svare på den egentlig, men hva e dwt folk gjør når de vil at noen skal ta første steg men ikke tør selv, fordi jeg tror jeg gjør den tingen der jeg later som ingenting men egentlig legger igjen små hint overalt, å dwt e jo lættis fordi ingen leser tanker, eller døh gjør de? (til hun som skrev at vaflene mine var en forbrytelse: serr, dwt e nesten sant ja men jeg ba ikke om rettsak her) dwt e rart å være 23 å føle seg som en fjortiss som venter på en melding, men dwt e sånn dwt e, hjernen min har ikke oppdatert seg siden 2019. jeg lurer på om dwt e sånn folk egentlig vil bli sett eller om de bare vil bli savnet litt, for jeg tror desverre jeg vil begge, å helst uten å si dwt høyt. å også, helt tilfeldig, korfor e folk så redde for stillhet mon tro. #norge #dating