altså jeg har tenkt på det her i typ to dager nå fordi en venninne spurte meg «hvordan møter du egentlig folk liksom» og jeg bare sto der som et spørsmålstegn for ærlig talt så aner jeg ikke for jeg møter folk ved å bare... være på steder lizzm, men dwt e jo ikke sånn at man kan stå på en bussholdeplass å bare «hei du ser snill ut vil du bli kjent» for dwt e jo jalla og alle bare ser rart på deg men jeg tror det handler om å ikke overtenke det så sinnsykt mye fordi de gangene jeg har møtt noen fine folk så var dwt bare tilfeldig, som hun ene på konsert hvor vi begge sto å venta på samme person som aldri kom og vi bare begynte å snakke om hvor dårlig organisert dwt hele greia var også lo vi i sånn tjue minutter og jeg fikk til og med nummeret hennes men så rota jeg vekk lappen haha ååå dwt minner meg om at noen kommenterte «du burde lage en guide» og døh jeg e den verste til å gi råd ass jeg klarer ikke engang å rydde rommet mitt uten å finne på noe annet schpa egentlig bare, snakk til folk som mennesker, ikke som om du skal «vinne» dem, for folk merker dwt med en gang og dwt e så lættis hvordan gutter står der med ferdigskrevne replikker de har googla klokka tre om natta mens de egentlig bare kunne sagt hei jeg tror dwt viktigste e å være på steder der du faktisk trives selv, som en bruktbutikk eller en kafé hvor du liker kaffen, for da e dwt mindre serr på en måte og mer bare naturlig og du slipper å late som du liker klatring bare for å møte noen men til alle dere som spør hvordan jeg har det, dwt går fint altså litt trø #norge #dating