okay så jeg tenkte på dette i går når jeg satt på bussen og så på en fyr som leste en bok og liksom nikket for seg sjøl, og jeg bare kjente at smart e ikkje det der med å vite mest eller snakke finest, dwt e mer sånn at du tør å vær stille når du ikke vet og at du spør om ting som kanskje virker dumme men som egentlig e de viktigste, åh herregud døh nå høres jeg ut som en sånn quote på en vegg haha men serr, fordi jeg har møtt folk som liksom skal vise deg hvor mye de kan hele tia og det blir bare slitsomt fordi de lytter jo aldri egentlig, de bare venter på å snakke igjen, og dwt motsatte da, noen som bare tar deg inn og tenker sakte liksom, de e de smarteste på en måte jeg ikkje klare å forklare helt marie: enig!!! ja marie jeg VISSTE du kom til å si det nei men dwt e rart fordi smart for meg e og sånn at du ser ting andre ikkje ser men du sier det kanskje ikke høyt heller, du bare handler på det liksom, som han typen som tok meg med til den rare plassen, han sa jo knapt no, men han skjønte jo at jeg trengte ro og ikkje kav, dwt e smart dwt bor du i et hus der alle veggene står i en litt feil vinkel eller har jeg bare forestilt meg det siden forrige innlegg?? fordi noen ganger leter jeg fortsatt etter kaffe og finner bare koppestell liksom treghet basically og så tenkte jeg på at noen mennesker lagrer stillheten sin litt sånn som folk lagrer siste bit sjokolade i skuffen, bare i tilfelle, og dwt synes jeg e både trist og fint på samme tid kanskje jeg bare e trøtt schpa men altså hvis noen av dere har en sånn liten #norge #dating