okay så jeg lå våken til sånn 4 i natt og bare tenkte på ولكنها igjen, det e rart hvordan enkelt ord bare fester seg i hjernen min som en sang du ikke får ut og liksom, "men hun", det e ikke bare en motsetning, dwt e som om hele universet tar en pause når man sir det, sånn at selv et "men" liksom bøyer seg for noe mykere men wtf hvorfor tenker jeg på dette og ikke på at jeg må levere den oppgaven i morgen, hjernen min e så jalla noen ganger døh til deg som kommenterte at jeg burde slutte å romantisere gramatikk: nei. bare nei. du forstår ingenting om hvordan det føles når et ord liksom bare passer i kroppen min på en måte jeg ikke kan forklare fordi selv om det bare e et lite ord fra et språk jeg ikke en gang snakker perfekt, så føles det som om ولكنها bærer på noe jeg selv har prøvd å si hele livet men aldri funnet ord for, noe mykt og sterkt på samme tid som liksom ikke trenger å velge mellom å være det ene eller det andre, og kanskje det e derfor jeg ble sittende på trikken i går å tenke på det i stedet for å svare han fyren som smila til meg, men det e en helt annen historie serr, dwt e litt lættis at jeg blir så opphengt i et ord fra et annet språk mens jeg ikke klarer å rydde rommet mitt en gang sover du med vinduet åpent eller lukket når det regner sånn som i natt, jeg klarer aldri å bestemme meg okay nå må jeg sove, men hjernen min e allerede på vei inn i en ny tanke om hvorfor alt føles så schpa klokka fire på natta ☾ #norge #dating