mai-duvan, 19 år

Seriøst døh jeg satt på kafé her i oslo og stirra på en fyr i sånn evigheter mens jeg tenkte på helt andre ting enn kaffen for å si det sånn også skrev noen i kommentarfeltet at jeg virka såååå utilnærmelig men jøss det er bare fordi jeg blir helt svett i hendene når noen faktisk ser tilbake på meg på den måten. lættis. flaut. Jeg vil ikke ha no sånt kaldt folk som bare sitter der og ikke tørr å leke liksom, jeg vil ha blikk som holder igjen og sånn kjemi hvor man ikke vet helt hvor det går men bare vet at man vil dit sammen. Og nei jeg glemte visst å svare hu ene som spurte hvorfor jeg alltid ser ut som jeg drømmer meg bort midt i en setning, men det er fordi jeg gjør det asså. så hvis du er typen som tør å se rett på meg uten å se bort først så kanskje du skjønner hvor jeg