lilibeta1, 23 år

sitter på kjøkkenet i Oslo og brenner sausen igjen mens jeg tenker på at det er rart hvor mye en samtale kan bety når den bare får lov til å være litt rar og uforutsigbar og ekte uten at noen skal sage over en, jøss. neivel døh. ja. og til hun som skrev at jeg burde smila mer på bildene: jeg ser faktisk sånn ut når jeg prøver å se normal ut, så det er sagt, og en gang glapp jeg ut av en busk og landet foran hele gjengen på en 17. mai, lættis nok i ettertid. vil ikke ha masing eller noen som skal fortelle meg hva jeg føler, serr. men en som tør å snakke om løst og fast over en tallerken og kanskje litt for mye hvitløk, det hadde vært no