vet ikke helt hva jeg føler om vibe egentlig, noen ganger e det som å ha noen inne i hodet ditt som vibrerer akkurat på riktig frekvens og da e alt så klart, men andre ganger e dwt som å prøve å tune inn en radio med bare støy og du bare sitter der og lurer på om dwt e verdt det i det hele tatt, fordi du kan jo ikke se den andre personen på ordentlig, bare en slags idé om dem som du har bygget opp i ditt eget hode. jeg lå våken i natt og tenkte på akkurat det, at vi alle går rundt med våre egne interne vibes og prøver å sende dem ut som signaler, men mottakeren e kanskje på en helt annen planet og jeg fikk svar på forrige innlegg från noen som sa at de skjønte akkurat hva jeg mente om radioen, så kanskje dwt ikke e så jalla som jeg tror, eller kanskje dwt bare e lættis at vi tror vi forstår hverandre. sorry til han som messa meg om at jeg overtenker, men serr, vet du hvor slitsomt dwt e å forkorte avstander med følelser? dwt e jo som å prøve å klemme en person gjennom en telefon. noen ganger tenker jeg at vibe e bare noe vi har funnet på for å slippe å si at vi e ensomme. trøtt nå ale, vil bare at noen skal vite at jeg tenker på dem uten at jeg trenger å si det høyt. hun jeg satt ved siden av på bussen leste en bok om fiskeoppdrett, og plutselig ble jeg glad inni meg uten grunn. tror dere at tanker kan vibrere gjennom rommet, liksom sånn at folk kjenner dem i brystet sitt? for dwt e dwt jeg lurer på egentlig, mer enn alle andre ting. 🌙 #norge #dating