sitter på toget og ser på landskapet som bare svisjer forbi, og jeg tenker på hvordan dwt å være langt unna noen føles som å ha en radio som e svakt tent i et annet rom, du hører det men får ikke tak i meldingen helt ordentlig, og jeg vet ikke om det e jeg som overtenker eller om folk faktisk klarer å ha sånne greier gående lenge, for jeg blir så rastløs av tanken på at dwt finnes timer mellom oss og ikke bare meter dwt e så rart en kommenterte "du er for mye" på forrige innlegget og jeg bare, serr, for mye hva, for mye kald kaffe eller for mye følelser, for dwt e ikke noe jeg kan fikse, dwt bare e sånn jeg er på innsiden, og hvis noen ikke vil være på min bølgelengde så må de bare finne sin egen frekvens, i alle fall mens kjente jeg: vi kysset i gangen i stedet for å sove, og dwt husker jeg godt selv om kronologien e jalla men jeg tenker, hvis jeg sendte deg et postkort uten adresse, ville dwt komme fram? #norge #dating