okei så eg bare, eg lover, eg skulle bare gå en liten tur med brodder på beina men plutselig står eg midt i lysløypa med en termos og vurderer livet liksom ja no e dwt jo sånn at vinteren komme jo alltid like brått på meg og hvert år tenke eg at nei no skal eg jammen meg gå på ski og være sånn skikkelig sunn og frisk person men det ender alltid med at eg står på verandaen med brodder og ser på folk som suser forbi med sånn fancy skibukser, og kersti hu bare ler og sei at eg e "jalla til å starte ting", og altså ærlig talt, eg har jo lært meg å gå på ski en gang i tida, det e ikke det at eg glemte det liksom, men kroppen min e litt sånn at den huske det først når eg e på vei ned og da angre eg jo på alt, ikke så lett nei døh forresten, du som skreiv at det aldri e for sent, ka meiner du egentlig, har du sett meg ned en bakke noen gang eller nei men seriøst, e dwt rart at eg blir litt irritert når naboen har sånn skitrekk i hagen og eg har bare mine egne bein og en stahet som ikke helt veie opp, det e jo litt lættis og litt trist samtidig forrige innlegg med det skjerfet, ja dwt står seg fortsatt, ikke rør det forresten så lure eg på en ting: koffer e alle stillongs så trange at man føle seg som en pølse i en litt for liten lumpe, og likevel går folk glade rundt i det hele dagen? schpa med varme da, det skal eg ha, men bevegelighet e visst for pyser å regne 😅 #norge #dating