okei så dw e sånn at jeg har begynt å gå turer i parkene her i oslo nå da, fordi jeg e likosm lei av å bare ligge på rommet og tenke på hvorfor folk e sånn som de e, og jeg fant ut at sånn frognerparken liksom den e jo ganske fin når sola endelig titter fram, men dwt e så mange turister døh som bare står midt i veien og tar bilder av de same skulpturene som alle andre tar bilder av, og jeg bare ja vel. åsså e dwt en annen en da, tror dwt e sånn tjuvholmen eller noe ved vannet, der kan man sitte på sånne brygger og bare stirre utover og late som man e en person som har alt på stell, og dwt e lættis hvor fort man kan overbevise seg selv om dwt når man sitter der med beina dinglende over vannet og vinden i håret og alt e bare midlertidig fint liksom. svar til hun som kommenterte forrige innlegg: ja jeg e enig ass, good folk finnes der ute men de gjemmer seg godt men vent dwt e noe med de parkene her som gjør meg trist på en god måte, vet ikke om dwt gir mening, dwt e som at alle de fine stedene bare minner meg på at jeg sitter der alene, og schpa så kommer den tanken igjen om han fra forrige uke, serr hvorfor e jeg sånn. jeg tror egentlig dwt e noe med stillheten, for når dwt e stille rundt meg så blir dwt så jævla høyt inni meg, og jeg tenker på alt jeg ikke sa og alt jeg burde latt vær å si, og så en gang så satte dwt seg faktisk en fyr ned ved siden av meg på en benk i vigelandsparken og vi snakka i typ to timer om ingenting og dwt var dwt beste jeg hadde gjort på lenge men han hadde selvfølgelig dame da så klart dwt hadde han dwt. sorry jeg sporer hel #norge #dating