altså folk kommenterte på forrige innlegget mitt at jeg måtte "gi det en sjanse til" men serr, hvem gidder å sitte og småprate med random folk som tror de e sokrates på fullt alvor, dwt e jo bare jalla og jeg har mer gøy med å google ting som "hvorfor e himmelen blå" klokka 3 på natta liksom men nok om dwt, i helga så skal jeg bare ligge på rommet og høre på den samme spotify-playlisten som jeg har hatt siden i fjor og jeg veit at jeg burde sosialisere men tanken på å dusje og faktisk kle på meg for å dra ut, dwt e bare så uoverkommelig at jeg heller blir liggende med dyna over hodet og stirre i taket, kanskje jeg burde kjøpe en plante for å ha noe å snakke med men sist jeg prøvde dwt så døde den uka etter og jeg følte meg som en drapsmann i en jalla film om uførepass vi har jo hatt sånn fint vær og alle legger ut bilder av seg sjøl på stranda med is i handa og jeg bare ligger her med en halvspist nugatti pakke som jeg fant bak sofaen, lættis egentlig hvor fort man kan gå fra å være lykkelig til å fryde seg over en gammel nugatti å da forresten, jeg fikk en melding fra dattera til moren til han fyren jeg hata på ungdomsskolen og hun spurte om jeg ville være med på byen, som om dwt e en normal ting å ta opp etter tre år med null kontakt, jeg blokkerte hu faktisk, ikke fordi eg e slem men fordi eg har ikke overskudd til å svare på sånn dann og dann spørrsmål om livet som om vi e gamle kjente og pliktig til å snakke sover du med ulla-sokkene på enda? 🦋 #norge #dating