når folk spør hva jeg ser etter i en fyr så sier jeg alltid "noen som ikke dømmer meg for å spise kneip med nugatti klokka 03 om natta", men serr, dwt e ikke så vanskelig å forstå at jeg vil ha en som kan fikse skjermen min uten å bli sur når jeg står bak og puster på nakken hans hele tida, sånn som stian gjorde med sin nye skjermkort før han plutselig møtte en som het madeleine på kino, ikke at jeg er bitter eller noe😤 han trenger ikke være høy, bare høy nok til å nå øverste hylle i butikken når jeg peiker på sjokoladen, og han må tåle at jeg snakker med stemmen til karakterer fra spill helt uten kontekst midt i en vanlig samtale. dwt e jalla at man må "jobbe på seg selv" hele tida, ass, forrige kompis sa jeg var for mye, dwt e jo bare tull, egentlig så tror jeg bare jeg trenger noen som kan ligge våken med meg når jeg ikke får sove og snakke om ting jeg garantert glemmer i morra, til og med de rareste tankene om hva kjærlighet e. forresten, nå som jeg tenker på det, så har ikke du noen gang lurt på hvem som lager alle de små hullene i skinkeostskivene dine? døh hverdagen e jo aldri så glamorøs som folk tror, dwt sliter meg ut bare å se på rommet sitt fra sofaen for jeg orker ikke tanken på å rydde men samtidig hater jeg rot, men det viktigste e vel å finne en som kan dele pizza med meg uten å spørre "skal du ikke gå ned i kjøla litt snart" serr dwt var unødvendig mas. åja, og dere som sa jeg burde "gi stian en sjanse", dwt va en teit gjensvar på innlegget mitt #norge #dating