okei så noen spurte meg her om dagen ka jeg egentlig ser etter i en fyr og jeg bare «døh vet ikke helt ass» men så begynte jeg å tenke på dwt i natt når jeg ikke fikk sove fordi dwt e jo alltid da hjernen bestemmer seg for å bli filosofisk lol og dwt e jo litt lættis fordi jeg tror egentlig jeg ser etter noen som tør å være litt jalla sammen med meg, sånn at man kan sitte å game i 6 timer å bare «ja dette e livet» å ikke måtte fake at man e en sofistikert person som liker vin og jazz liksom, for dwt e jeg serr ikke men dwt e og dwt at jeg trenger noen som kan tåle at jeg har de periodene der jeg bare forsvinner inn i et spill å blir helt borte fra wirkeligheten i noen dager å kanskje ikke svarer på meldinger fordi jeg bare e inne i dwt der alt annet bare e støy å jeg e liksom ikke tilstede døh å til hun som kommenterte at jeg burde «finne meg en gamerfyr så slipper du å forklare deg» helt ærlig dwt hørtes kult ut i teorien men ærligt talt trenger jeg ikke noen som e meg, jeg trenger noen som e dwt motsatte på en måte fordi hvis begge to forsvinner inn i hvert vårt spill så snakkes vi jo aldri oi nei nå skifta jeg helt tema her beklager uansett tror jeg dwt viktigste e at han får meg til å le så jeg glemmer at jeg e trøtt å irritabel å at han ikke tar seg selv så jævla serrøst at dwt blir slitsomt lurer litt på om folk egentlig veit ka dem sjøl ser etter eller om man bare finner noen og så lager man en liste i etterkant som passer sånn halvveis, døh?🤪 å forrsten en annen ting, hvorfor e dwt sånn at man all #norge #dating