altså jeg ligger her da i halvmørket og bare stirrer i taket og tenker på what liksom, hva e greia med at alle skal ha en eller annen dyp mening om alt hele tiden, jeg orker ikke mer av det der "jeg føler meg kallet til noe større" preiket, hva med å bare eksistere litt a, ta en kaffe, se på folk som går forbi og ikke analysere absolutt alt inn i evigheten. dwt e så mye mas. og til hun som skrev "du virker så sterk" i forrige innlegg, takk ass men jeg er bare trøtt, men dwt e hyggelig at noen ser noe der for jeg føler meg mest som en som har sovet tre timer og spist en tørr skive. men what altså, for meg e det ikke et stort spørsmål en gang, dwt e mer sånn at jeg våkna og skjønte at hele livet mitt bare e en serie med små what-moments der jeg står i dusjen og glemmer hva jeg skulle si eller sitter på trikken og innser at jeg ikke husker hvorfor jeg gikk inn på den der bussen i det hele tatt, og likevel fortsetter jeg bare fordi dwt e... hva heter dwt... en vane. så hva betyr egentlig what? e dwt et spørsmål eller bare en lyd vi lager for å fylle stillheten når hjernen vår ikke finner noe bedre og kommaene bare ramler ut av meg fordi jeg ikke har tatt en pause siden klokka sju i morges og jeg tenker på alt og ingenting samtidig og kroppen skriker bare stopp. menn altså. serr døh, tror du egentlig folk sier what fordi de faktisk lurer på noe, eller fordi de bare vil at du skal snakke mer sånn at de slipper å sitte alene i stillheten sin? lættis hvor mye man grubler når man er trøtt ass, alt blir litt jalla i hodet og schpa på samme tid. #norge #dating