altså dwt e noe med den følelsen av å vite at han sitter der borte og tenker på meg mens jeg gjør helt vanlige greier som å spise frokost liksom, og jeg bare veit at han venter, og dwt gjør meg helt rar inni meg fordi jeg e vant til at alt skjer her og nå men nå e dwt liksom en annen tidssone som styrer hele greia, døh, og jeg må innrømme at dwt å vente på en melding klokka tre på natta begynner å bli en slags greie for meg som jeg ikke helt klarer å slutte med fordi dwt e noe med at han ikke kan gjøre noe med dwt, han må bare vente han òg, og dwt e faktisk lættis hvor mye makt man har over noen som e så langt unna at man ikke kan røre dem en gang. serr da, jeg lå og tenkte på dwt i går, sånn at han mister fullstendig kontrollen over sin egen hverdag fordi jeg bare sendte et par ord, nei fy faen ass, dwt e sykt hvor lite som skal til egentlig når dwt først e sånn. du kommentaren der, ja jeg veit, jeg veit, jeg e ikke så flink til å svare men jeg leser alt, og til du som skrev dwt, du har helt rett, dwt e nesten litt jalla av meg å holde på sånn uten å si noe men dwt e også halve poenget liksom. forresten, hvorfor e dwt sånn at vi alltid savner noen mest rett før vi skal sove og minst når vi e opptatt med noe helt annet og litt kjedelig, eller e dwt bare meg som e rar? jeg trur jeg e litt trøtt nå, men jeg ville bare si dwt før jeg la meg. 🌙 #norge #dating