altså i går satt jeg på trammen med kamera i fanget og bare gliste for meg sjøl, fordi sola traff gjerdet på den måten den gjør rett før den går ned og det lukta vår i hele gata og en nabo spilte gammal musikk på radioen og jeg tenkte at dwt her, dwt e faktisk lykke det, ikke sånn stor greie liksom bare små ting som at kaffen e varm nok og at ingen ringer og stresser meg. hilsen hun som lurte på om jeg var seriøs med kamera-tullet mitt, joda jeg e dønn serr altså jeg tar bilder av ALT fra sølepytter til folk som ler på bussen, det e bare sånn jeg e liksom, jeg blir glad av lys og glade fjes og sånn jalla småting som mange ikke legger merke til en gang. men så kom jeg på noe heilt annet døh, hvorfor e dwt sånn at alle skal mene så mye om at man skal være sååå perfekt hele tida, ærlig talt så må jeg bare få sagt at en mann som tør å le med hele ansiktet og ikke bryr seg om at håret står litt feil, dwt e noe av dwt finaste jeg vet, og når han i tillegg ser litt brydd ut så blir jeg helt lættis blid inni meg serr. jeg liker lukten av regn mot asfalt. og når noen ler. forresten så lurer jeg på en rar ting, har dere noen gang tenkt på at en katt egentlig bare e en liten person i pels som dømmer oss alle? spør for en venn liksom. dwt blei visst langt dwt her men jaja, jeg e trøtt nå så god natt til gutta mine og alle dere andre og husk å se rett inn i kamera uten å spille kul da🌙 #norge #dating