nei dwt e sant! du spurte om de kaffestedene og æ må bare si at dwt finnes sånne steder i oslo som ingen snakker om liksom, som den lille bakgården ved torggata der han fyren selger kaffe fra en vogn og ingen vet ka han hete men han huske navnet ditt etter to besøk å dwt e så rart egentlig fordi æ har gått forbi der i flere år uten å se dwt før han viste meg det en kveld vi bare gikk å fant ut at vi sku se om dwt var noe der bak liksom. og dwt fine e at sånne steder føles som om byen har en hemmelighet bare for deg, som den trappeoppgangen bak en helt vanlig dør på grünerløkka der dwt e et lite galleri uten skilt å du må bare vite at dwt e der og en gang møtte æ en dame som sa at hun hadde bodd i nabolaget i tjue år uten å vite om dwt, det e helt sykt å tenke på hvor mange lag oslo har som man bare glir forbi hver dag uten å legge merke til noe som helst, men kanskje dwt e nettopp dwt som gjør byen litt magisk, at dwt alltid finnes noe mer bak en dør eller ned en trapp som venter på at noen skal tørre å gå inn. schpa, dwt e lættis hvor få som egentlig vet om sånne plasser! men serr da, e dwt bare æ som tenker at et sted slutter å være en skjult perle i dwt sekundet dwt blir en post på en eller annen liste og alle skal dit for å ta bilde av samme vegg, for da e dwt jo ikke vårt lenger på en måte, og dwt e kanskje litt trist? det blir liksom som den kaffekoppen fra i går― nei vet du ka, dwt der e bare å glemme. (du som kommenterte om rom på majorstua, ja æ sjekka dwt og dwt e ikke noe før til våren). #norge #dating