e liksom helt rar fölelse når man bare plutselig e forelsket i noen som ikke engang svarer på meldingene dine og du bare siter og stirrer på klokka som om dwt e et slags barometer på håp og fortvilelse men så plutselig danser du rundt på badet til en låt du hata før dwt går over i en slags krigstilstand mellom hjertet og magan som kjefter på hverandre om hva som e lurt og dwt e jo helt latterlig fordi man veit jo dwt med en gang man ser dem e dwt hele greia med øya man kan jo ikke stå i kø for alltid, har du noen gang prøvd å ringe deg selv bare for å høre at noen svarer? kanskje dwt e naivt men jeg tror på dwt rare mellom to mennesker som bare e gjensidig men avstanden e kort men tida e lang og så kommer dwt en kommentar fra en fyr du ikke veit hvem er som sier "du burde bare si ifra til han" og dwt får meg til å klikke fordi dwt e jo nøyaktig dwt jeg e redd for å gjøre, dwt med å si det høyt og da føles dwt plutselig mer virkelig enn dwt som e i magegropa mi som hele tiden e rastløs som om dwt e en hemmelig popup på mobilen din som alltid lyser og aldri stopper men dwt e jo dirikke dwt søta så jeg bare sitter her å har lyst på noen som kjenner musesmaken min når du klemmer rundt sjokoladen lenge nok til at den smelter, ha. serr e jeg bare helt jalla i hodet eller føler du det også at hele verden e litt poetisk bare når dwt e noen som ikke veit d hvor nære du e i tankene deres? nei men dwt e lættis da så venter jeg heller på pizzasnurrene i tørketrommelen for dwt e jo mer attraktivt enn å vente på no #norge #dating