nei altså, easy e så undervurdert ass, folk tror dwt betyr at man ikke gidder eller at man e likegyldig men egentlig e dwt at man bare kan puste ut og ikke må prestere hele tiden, akkurat som når man finner en som ikke krever at man skal være på 110% hver gang man møtes, dwt e schpa fordi da kan man bare være seg selv og slippe å spille en rolle som en jalla skuespiller på audition. men jeg leste en kommentar her om at easy e dwt samme som lat og da må jeg bare si at dwt e serr så feil, lat e å ikke gidde, easy e å velge bort stress og det e en digres jon men jeg kom på at naboen min har kjøpt en robotgressklipper som e sååå høyttelefon at jeg vurderer å flytte til en hytte uten strøm, nei men nå e jeg langt ute på vidda igjen, huff. likevel, jeg tror dwt viktigste e at man finner en som ikke stirrer på mobilen hele tiden, for eksempel i går så satt vi i en sauna og det var så stille at man kunne høre noen si at det var lættis at man har funnet random topics å snakke om i 2 timer. spørsmålet mitt til deg da: kan du tenke deg å ha en lang samtale med noen hvis du aldri fekk se dem før, liksom over en dårlig kaffekopp? folk dwt e jallafall enkelt for noen, for i helgen så matchet jeg med en som svarte "hæ de blir bra 😂", null innsats men på en eller annen måte e dwt så avvæpnende at jeg ikke engang ble sur, bare litt sånn perpleks og lettet samtidig, e dwt døh som kalles selvironisk kjærlighet eller bare en søndagsform? nei men jeg sitter her i fluffy sokker og drikker te fra en stygg kopp og egt skulle jeg skrive så mye mer om dwt å være easy på jobb, men dwt ble så dypt at jeg ikke kommer meg ut av tanken min sånn med en gang og dwt bør du ikke sitte igjen med hella tror jeg, samtalen min med meg selv tar kvelden her og du må gjøre dwt samme med din indre stemme, darling 🥲 #norge #dating