okay sÅ greia med langdistanse e at dwt føles så jalla når man sitter der med telefonen klokka ti på kvelden og han e tre fylker unna og man liksom skal bygge noe ekte gjennom en skjerm som hakker og jeg tenker på at jeg har jo ikke sett øya hans ordentlig siden i mars liksom nei dwt e ikke sånn at jeg vil gi opp heller for dwt e noe med måten han skriver navnet mitt på som gjør meg litt myk inni meg men samtidig så lurer jeg på om jeg bare e forelska i en tanke og ikke ett menneske på ordentlig "du burde bare dra til han da" ja takk for tipset liksom toget koster jo nesten en halv månedslønn og jeg jobber på kafeen på grüner løkka der sjefen min e en fyr som aldri husker navnet mitt men husker hver minste lille feil jeg gjør serr dwt e så rart at man kan savne noen man nesten ikke kjenner fysisk lenger hva e greia med at han alltid sender snapper av frokosten sin klokka sju men aldri ringer på kvelden når jeg faktisk har tid til å snakke skikkelig liksom kanskje jeg bare overtenker alt schpa nei vet du hva dwt e faktisk litt irriterende at ingen har funnet opp en måte å være på to steder samtidig for jeg vil jo både være her med vennene mine og der med han og dwt går jo ikke fordi dwt finnes bare ett jeg og det jeg e kjipt plassert i oslo mens hjertet mitt driver å pendler til drammen hver dag som en helt idiot uansett så spiser jeg en kjip gulrot og dwt e sikkert derfor jeg e litt dramatisk no assa egentlig så tror jeg bare jeg trenger å sove men døh en ting jeg må spørre om siden dwt e viktig for meg akkurat nå: husker ditt kortt #norge #dating