oi altså eg satt å tenkte på dwt her om dagen når eg bestilte billett til barcelona for å besøke ei venninne som flytta dit for studier, og dwt e så rart fordi eg huske første gang eg fløy aleina og eg va så nervøs at eg nesten mista passet mitt i doen på gardermoen liksom btw takk til hun som kommenterte at grønt flagg og sjølvtillit henger sammen, dwt e så sant altså men serr da, e dwt bare meg eller føle folk at de må reise for å liksom finne seg sjøl, for eg har prøvd dwt og eg finne bare meg sjøl liggende på eit hostel i budapest med feber og en tysk gutt som snarka så høyt at eg trodde det var eit alarmsystem, og dwt var liksom ikkje den spirituelle reisen eg så for meg liksom, men kanskje dwt e poenget, at du e fortsatt deg sjøl uansett kor du e berre med dårligere internett du vet sånn når du pakker og du lurer på om du skal ta med den ene genseren som e både varm nok for fjelltur og fin nok for middag ute men som egentlig ikkje passe til nokken av delene fordi du bare overtenke alt for mye og ender opp med å pakke den samme svarte toppen du alltid har med deg fordi dwt e trygt og du hate å føle deg jalla når du står der i utlandet og alt føles feil og du savne bare den stygge sofaen din hjemme nei. må innrømme at eg elske følelsen når flyet lette då, dwt kila i magen på en sånn barnslig måte som eg ikkje får av noe annet egentlig, sjøl om eg hate flyplasser og folk som står i veien på rullebåndet, døh flytt deg liksom du står ikkje på ein shoppingtur på carl bern #norge #dating