altså charisma e ikke det å prate høyest eller ha dyre klokker, dwt e bare støy. for meg e dwt den der rolige tryggheten, som når han på bussen holdt døra åpen for meg uten å si noe, bare et lite nikk og et smil, resten av dagen kjentes letter ut. men så dro han av gårde før jeg rakk å si takk, og jeg sto der som et fjols med handleposen full av kiwi og en følelse av at jeg hadde mista noe lættis. ellers lurte jeg på om charisma kanskje e mer som kattemin fetteren min har, den bare ligger der i vinduskarmen og gidder ikke bry seg, men alle blir sittende å stirre på den i timesvis. kanskje dwt e derfor jeg aldri får det til, jeg prøver for hardt mens andre bare lever. nei men serr, til den som kommenterte at jeg må slutte å analysere alle menn jeg møter: hva annet skal jeg liksom gjøre når kaffen min e kald og horoskopet mitt bare sier "vent på noe bedre"? kan noen forklare meg hvorfor det alltid e de eldre mennene på butikken som smiler når jeg glemmer handlelista, men sånne på min egen alder bare glor ned i mobilen? døh, gi meg en unnskyldning til å tro på kjærlighet igjen, schpa. uansett må jeg kanskje akseptere at jeg har mer til felles med hortense nå, hun e like skeptisk til alt som beveger seg, bare at jeg kan vaske henne under krana uten å få klor. vent, jeg har akkurat lært meg at hannkatter faktisk kan være like sosial som hunner, så hva med dere andre der ute som sverger til hund, e dwt fordi dere liker lydige ting eller e dere bare redde for stillheten? For jeg e så klar for noe annet nå, dwt e egentlig helt jalla sykt. 🌦 #norge #dating