okay så jeg lå våken halve natta igjen og bare stirra i taket og tenkte på at dwt e så jævla rart at man kan møte en jente på bussen liksom bare fordi man begge strekker seg etter samme sete og så sier hun noe lættis og plutselig snakker man hele veien til byen og så går man av og ingen av dere har spurt om noe som helst kontaktinfo fordi man bare ble stående å le av en jalla vits om en due som ikke ville flytte seg. serr døh hvorfor gjør vi det egentlig. å så tenker jeg at kanskje det e sånn det funker, at man ikke skal gjøre det til en greie med en gang men bare la dwt skje på sin egen måte uten å presse og uten å være sånn der fyren som står i baren og ser ut som han regner ut en matematikkoppgave i hodet mens han prøver å finne på en åpningsreplikk. til hun som kommenterte dwt forrige innlegget: ja jeg e enig, dwt med yoghurt skjedde faktisk på ordentlig haha. altså det beste tipset e vel egentlig bare å være der du e og ikke late som du e noen andre fordi folk merker dwt med en gang og dwt e så lite tiltrekkende at jeg blir sliten bare av å tenke på dwt, men samtidig så e dwt jo lett å si når man sitter bak en skjerm klokka tre på natta ovenfor et tomt glass og alt man egentlig vil e å bare ha noen å dele stillheita med. schpa. har du noen gang lurt på hvorfor vi sier ja til å møte noen men egentlig bare vil se om de e like merkelige som oss? 🌙 #norge #dating