eg har tenkt så mye på pleasure i det siste, ikke sånn som folk tror altså, men mer hvordan man kan gi noen en følelse uten å si et ord, lissom når du bare vet hva en person trenger før dem selv vet det, og dwt e jo en slags kunst for seg sjæl, en kunst som ingen lærer deg på skolen dessverre. men så begynte eg å tenke på om dwt e egoistisk å like å gi pleasure, fordi dwt e jo ikke helt uselvisk når man nyter at andre nyter, dwt e litt rart om man tenker over dwt, men eg tror dwt e sånn de fleste e bygget opp faktisk selv om ingen innrømmer det, dwt va jo heller ikke vanskelig å se på gårsdagens samtale at mine tanker e litt over alt. jalla. uansett, eg sov dårlig i natt og våkna opp med en følelse av at eg e på et helt annet sted enn resten av verden, men dwt e kanskje ikke så unormalt for meg, har jo aldri vært helt solid i huet vet du, men eg e så lei av at alt skal være så perfekt hele tiden, schpa. eg så en dokumentar om pianostemmere i stad forresten, dwt va så tilfeldig men dwt va noe me dwt, fordi dwt å stemme en piano e jo å gi det pleasure på en måte, eller å få dwt til å klinge sånn dwt skal klinge og dwt e jo heelt annerledes enn å bare spille dwt fort og gæli. serr, hadde du klart å stemme et piano hvis du ikke hørte forskjell på tonehøyde? dwt e dwt rareste spørsmålet eg e komt med på lenge, men dwt e eg døh nysgjerrig på. å til deg som kommenterte på innlegget mitt om å lese mellom linjene, dwt va godt du så dwt, eg visste dwt va noen som forsto dwt, og dwt e jo selve greia med alt #norge #dating