tenker på det der med om, altså ordet om, ikke om som i kanskje men om som i om du skjønner, og dwt e så rart hvordan et lite ord kan bety alt mulig liksom, om jeg kommer, om jeg gidder, om det e verdt dwt, og plutselig sitter du der klokka tre om natta og grubler på om du e den personen du trodde du va for fem år siden eller om du bare har lata som hele veien nei dwt hørtes deprimerende ut. glem dwt. jeg tenker mer på at om e sånn som livet selv, en liten sjanse, en åpning, og folk som ikke tør å ta den bare står der å ser på mens toget går, døh, og dwt e jo helt jalla men ærlig talt så gjør jeg dwt selv hele tiden så kanskje jeg ikke skal snakke så høyt alt handler vel om å ville noe nok, og jeg mener ikke sånn der folk som sier "om du vil nok så klarer du dwt", nei det e noe med å velge noen, velge en dag, velge å faktisk ta den sjansen på at dwt blir fint istedenfor å bare tenke seg ihjel på alle måtene dwt kan gå gærent på, fordi hjernen min den e faktisk som en mølle om jeg først setter den i gang, bare at statt for svette så produserer den bekymringer ja da, hei "anonym" som skriver at jeg bare må chillern, ok jeg chiller, jeg chiller så hardt at jeg nesten sovner på t-banen, lættis liksom dwt e serr rart at vi sier om hele tiden uten å mene dwt, for dwt e jo faktisk det største spørsmålet av alle, om. om jeg noen gang møter noen som ikke e sånn som de andre som bare vil ha noe og aldri gi noe tilbake, ja dwt kan du lure på hva om du sto på en bro klokka fire på morran og en #norge #dating