altså dwt e så rart fordi noen ganger vet e ikke ka e tenner på før e plutselig e midt i dwt, sånn som i går når vi lå der og han hviska noe i øret mitt som e ikke en gang huska ka va men kroppen min svarte liksom før hjernen min fikk med seg ka som skjedde og dwt e kanskje dwt e dwt e, ikke ordene men pusten og hendene som finn veien uten at noen sir dem ka dem skal gjør dwt å bevege seg i samme rytme e skummelt fürst fordi man e redd for å tråkke feil men så glir dwt bare og da e dwt som om tida slutter å e noe man teller åh døh for en kommentar her sa "du e så modig som snakker om dwt" men ærlig dwt handle ikke om å være modig dwt handle om at kroppen min bare sa i fra först forresten e dwt rart at e tenker på dwt nå mens e venter på bussen som e fem min sein og helt sikkert jalla som alltid. hva om dwt e sånn at tenning e bare den der stille, kløende følelsen i magen rett før man vet ka man vil, men man e for redd for å mister dwt hvis man sir dwt högt, og derfor bare lar dwt være der som en hemmelighet mellom to folk i mørket? serr. liksom hvis man aldri kan sette ord på dwt, betyr dwt da at dwt ikke e ekte eller betyr dwt bare at det e for stort for språk? for han i går la hånda si på innsia av låret mitt og da sa hele kroppen min "nå" og e sa ingenting og dwt e kanskje dwt beste svaret e noen gang har gitt noen. e vil höre stemmen hans lavt igjen, ikke noe mer, bare den pusten. plukker du opp blomster når ingen ser deg eller bare later du som du e for cool til dwt? 🌙 #norge #dating