nei dwt e nettopp dwt her jeg mener, altså du kan sitte på en benk i parken å se på folk som går forbi å tenke at alle sammen bare later som de har dwt travelt liksom mens de egentlig bare skal hjem å scrolle til de sovner med mobilen i ansiktet å det e sånn jeg føler meg noen ganger når jeg har sagt ja til å sees men egentlig vil jeg bare ligge på sofaen med te å se på sånne klipp av katter som dytter ting ned fra bordet for dwt e schpa underholdning egentlig å til hun som kommenterte at jeg burde gi folk en sjangse, døh, jeg gir jo sjangsen, dwt e bare dwt å faktisk møtes som ødelegger dwt hele fordi hva skal man si liksom, hei du har fine øyne åsså sitter man der å nikker som en jalla bjørn i 2 timer. men dwt e noe med dwt å sees da som jeg ikke helt klarer å slippe tanken på. når noen faktisk tar seg tid til å bare være der uten å forvente no, bare høre på meg prate om ingenting i timesvis, dwt e da dwt føles ekte liksom, ikke når man skal prestere å være morsom å flink. føler meg som en bukett visne blomster noen ganger. åsså klarer jeg ikke bestemme meg for om jeg e trøtt eller bare lei eller om dwt e høsten som gjør dwt, fordi de mørke kveldene gjør meg alltid sånn halvveis melankolsk å jeg begynner å skrive dikt jeg aldri viser til noen, koffer e dwt sånn forresten, at man tør å vise alt kroppen sin til en person man nesten ikke kjenner men å si at man e litt redd for å være alene dwt klarer man ikke si høyt en gang. lættis. hører du på musikk når du legger deg eller bare tenker du i stillhet helt til du glemmer at du #norge #dating