jeg mener serr hvem faen bestemte at man skal liksom "jobbe med selvtilliten" som om det e en jævla bil som treng service liksom, for jeg satt der i frognerparken å så på en fyr som bare gikk forbi med hunden sin uten å ense noen andre i det heletatt å tenkte at dwt der e den ekte selvtilliten ass, ikke sånn "hei jeg e sååå trygg på meg selv" greia som bare blir kleint med en gang man ser det, og dwt e jo lættis hvor mye tid folk bruker på å late som de ikke bryr seg mens de egentlig bare e jalla redde inni seg døh. eh, ok hun der "Anonym" som skrev at hun var enig i 13-greia fra i går, altså jeg veit ikke helt om jeg kjøpte den altså. uansett så tenkte jeg på det i går kveld på trikken hjem, at den eneste gangen jeg virkelig følte meg som meg selv var når alt bare gikk til helvete og jeg bare måtte stå i det fordi det ikke var noen andre valg, for det e rart med selvtillit at den kommer ikke av at alle klapper for deg men av at du har vært igjennom noe som nesten knakk deg en gang og fortsatt står der med en kopp kaffe på morran liksom, og dwt e kanskje derfor jeg blir så tiltrukket av de som bare e trygge i seg selv uten å måtte snakke om dwt hele tiden, rolige folk e faktisk undervurdert. kan du tru på at jeg fremdeles har igjen den der kartongen med gulrøtter fra to uker sia eller? det høres kanskje schpa og klisjé ut, jeg veit det. men serr dwt blir jo ofte sånn, store ord fra folk som egentlig bare vil dytte ansvar over på andre, så jeg står for dwt jeg sa, trygge folk trenger bare røtter liksom, ikke applaus, derfor #norge #dating