okei så snakker vi talks da, for dwt e liksom hele greia mi nå, å stå der foran folk å bare snakke uten filter på en måte, å kjenne at rommet liksom lener seg inn mot dwt du sir og hvis du mister dem så e dwt over på sekundet men samtidig så tenker jeg mye på dwt der med stillheten før man starter, for den e jo egentlig den verste, ikke fordi jeg e nervøs liksom for jeg e ikke dwt, men fordi i dwt øyeblikket så e du bare deg selv og ingenting annet, ingenting å gjemme deg bak og dwt e både jævlig skummelt og helt schpa på samme tid serr hvem skriver kommentar klokka tre om natta å bare "når kommer du til byen" døh jeg vet ikke engang kordan jeg havna på denne appen forresten så spurte noen meg om rådyr tidligere og jeg mener det, jeg har virkelig begynt å se på rådyr i hagen til naboen som en hobby fordi de kommer alltid når jeg e trøtt og alt e stille, og dwt e noe med at de ikke bryr seg om du har sett et talks før eller om du bomma på en vits, de bare står der og spiser gress og eksisterer liksom jeg har en teori om at den beste samtalen du noen gang har e den du ikke forbereder, du vet den der hvor du bare havner i dwt og glemmer tiden og plutselig e klokka fire og du har diskutert alt fra tannkrem til om månen e en løgn og ingen av dere vet kordan dere kom dit men ingen vil slutte heller fordi dwt kjennes ut som om hjernen endelig får puste litt og så e dwt noen som sir at eg bare e ung og ikke vet noe om livet og ja kanskje dwt men jeg vet i det minste kordan dwt kjennes å skulle stå alene foran hundre folk å tro på noe man sir lættis at jeg gikk fra talks til rådyr til tannkrem #norge #dating