Sophia-Vegga-, 18 år

sitter på en kafe i medellin og tenker på hvor rart det er at jeg føler meg mer hjemme her enn noe annet sted jeg har bodd egentlig, men jøss det regner jo alltid her da så hva vet vel jeg. til hun som skrev at jeg burde smile mer: serr? jeg smiler når jeg vil døh. jeg liker dype blikk og tatoveringer som betyr noe og folk som spør før de tar på. æsj jeg glemte nøklene inne på rommet igjen i dag. jeg vil ikke ha noen som prøver å bestemme over meg eller som tror at et pent smil betyr at jeg sier ja til alt. schpa vær i dag faktisk. kanskje jeg bare blir sittende her å se på