nei altså nå må jeg bare fortelle om favorittkafeen min på løkka for den e bare så jalla god altså dwt e noe med lyset der inne klokka tre på en onsdag når sola treffe det der bordet i hjørnet å baristaen som alltid huske at jeg ikke vil ha melk i teen min å han ene fyren som sitter der hver dag med en bok han aldri leser ferdig fordi han bare stirre ut vinduet hele tia e dwt rart at jeg føle meg hjemme på en kafe mer enn hjemme hjemme liksom, jeg mener jeg betale ikke leie der men dwt føles sånn og dwt e noe med lukta av nybrent kaffe som blande seg med den litt fuktige jakka mi som henger på stolen åsså den derre svake jazzen i bakgrunnen som e så lav at man nesten ikke hørr dwt men nok til at man ikke føle seg helt aleine i verden neeida jeg bare tulla med dwt siste der asså til hun som kommenterte at jeg burde bare sende han en melding: haha døh jeg vet ikke engang ka han hete hvordan skal jeg liksom sende noe da åsså har de sånn kanelsnurr der som e så sykt mye bedre enn alle andre steder jeg har prøvd, jeg satt der i går i sånn to og en halv time bare fordi jeg ikke orka å gå ut i regnet å dwt gjorde ingenting fordi ingen jaget meg vekk eller så rart på meg en gang noen ganger lure jeg på om jeg egentlig bare liker å sitte på kafe fordi dwt betyr at jeg ikke e hjemme alene md tankene mine mem samtidig så savne jeg den bussen å de hendene der da, uff ok men helt serr dwt her e dwt mest kaaos spørsmålet noensinne men hvis du måtte velge mellom en kopp perfekt kaffe hver morgen resten av livet eller en sjanse til #norge #dating