okay så jeg sitter her med en kaffe som smaker som varmt vann med en tvil om at den i det hele tatt har møtt en bønne, og jeg tenker på hun over her som sa at jeg burde slutte å leke fangeleken min, og dwt e ikke poenget lenger liksom for jeg har begynt å drikke kaffe på steder jeg aldri ville tatt med noen før, bare fordi jeg liker å sitte der alene klokka sju om morran og se på at byen våkner og ikke bry meg om at ingen ser meg, og serr døh, den beste kaffen i Oslo e ikke på de fancy plassene med hvitkledde baristaer som ser på deg som om du e en feil, nei den e på en liten sjappe bak Grønland der han fyren bare heller opp og nikker og aldri spør om noe, og jeg tok med han dit en dag og han sa ikke et ord bare drakk og så på meg som om jeg var noe han hadde lett etter hele livet, det e lættis hvor mye det betyr. nei. vent, du spurte om kaffen? altså jeg glemte helt at hun ene kommenterte at jeg burde prøve Tim Wendelboe, men ærlig talt så bryr jeg meg ikke om hvilken bønne det e, jeg bryr meg om kordan det føles å sitte der med koppen mellom henda og vite at jeg ikke trenger noens grønne lys for å bestille det jeg vil ha, så ja kanskje jeg fortsatt leter etter den perfekte kaffen i Oslo men jeg tror jeg egentlig leter etter et sted der jeg får være jalla uten at noen ser rart på meg. hvilken kaffe våkner du av klokka fem om morran når du e driiiit lei av folk som snakker men aldri sier noe?☕ #norge #dating