skjønner ikke helt hvorfor alle skal mene så mye om alt hele tiden assa, hu dama som skreiv at jeg var "for mye" klarer liksom ikke å se at det er nettopp det som er greia mi, jeg er mye av alt og lite av ingenting og det er helt greit for meg, dere aner ikke hvor mange ganger jeg har prøvd å være den der rolige jenta som sitter i sofaen og nikker pent og sier ja ja ja mens inni meg så koker det over av alt jeg vil si men det går bare ikke, det er rett og slett ikke meg. schpa i dag forresten, sola kom endelig frem og jeg satt på trappa og bare gliste til folk som gikk forbi og tenkte at livet er lættis noen ganger på en bra måte, døh. er det bare meg som synes at det å svare "det er greit" egentlig er det mest passivt aggressive man kan si uten å si noe slemt i det hele tatt. bruker altfor lang tid på å velge hva jeg skal ha på meg når jeg egentlig bare skal ut en tur og kjøpe melk. serr da folkens, jeg trur at det å være "reason" ikke er å være kjedelig men rett og slett å vite når man skal dra på litt og når man skal lukke kjeften og lytte, og det tok meg en del år og noen skikkelig jalla feilvalg før jeg skjønte akkurat den biten der, for det er faktisk ganske fint å ha lært seg det selv om det kom sent. tenker litt på han fyren i #norge #dating