dwt e no rart å tenke på egentlig, for eg lå der i natt å kjente på hvor rar en kropp e liksom, sånn egentlig rar, ikkje sånn jalla rar men sånn at huden din bare e et sted du bor og noen ganger så e dwt som om noen banker på døra innenfra å du veit ikkje om du skal åpne eller late som ingenting og dwt e jo akkurat der tanken blir lættis for meg døh, fordi eg bynte å tenke på at alt har en stemme på en måte, ikkje stemme som i lyd men stemme som i sånn at ting vil noe med deg, og eg tenkte at det mykeste på en kropp e kanskje det ærligste, for det skjuler ingen ting, dwt bare e der å puster å venter på at noen skal vær snille med dwt schpa hvis du skjønner? ehe du vet sånn når du ligger heilt stille å kjenner at noe bara våkner av seg sjøl uten at du ba om dwt, og dwt ikkje e flaut en gang, dwt e bare varmt og litt lattermildt, som en hemmelighet du ikkje har tenkt å si til noen men som du ler av inni deg mens du stirrer i taket å lurer på om taket ser deg tilbake forrige innlegg var om tid men nå e eg heilt over på noe anna, typisk meg, eg mener serr ka e greia liksom kommentaren din maria, ja eg e heilt enig men dwt va ikkje dwt eg mente i dwt heile tatt eg trur dwt e derfor eg liker å gjør dwt sånn forsiktig til å bynne med, at dwt skal føles som noe som ikkje haster, sånn at det e me som bestemmer kor fort dwt går og ikkje klokka, klokka kan drite i dwt dwt vekke noe i meg, noe he #norge #dating