nei men serr da, dere som skrev "du finner han når du minst venter det" i forrige innlegg, kan dere bare slutte liksom for eg har ventet i tre år nå og ingen dukker opp bak den grønne døra for å si hei. dwt e så rart at alle sier oslo e så stor men når du faktisk skal møte noen som ikke bare er ute etter en kveld så krymper byen til en jalla liten fiskebolle liksom og alle de smarte og målretta og omsorgsfulle mennene sitter visst hjemme og gjemmer seg fordi de tør ikke ta første steg og eg gidder ikke alltid være den som må gjøre alt hele tiden heller. du må være litt frempå, sa venninna mi. men hallo ka e greia me folk som skriver at de e klare før å binde seg ogsså ghoster de deg etter tre meldinger, e dwt en ny greie eller har dwt alltid vært sånn fordi eg begynner å bli litt lei av å late som dwt er helt normalt. lættis at eg skriver dette klokka to på natta egentlig men hjernen min bare surrer og surrer rundt dette her og nekter å skru seg av. forresten, hvis dere måtte gi en fremmed en helt tilfeldig ting i gave for å starte en samtale, ka ville dwt vært da. eg tror dwt er vanskelig fordi alle leter etter noen som ser bra ut på papiret istedenfor noen som føles rett i magen liksom og dwt e synd fordi dwt e jo magen som vet dwt først. døh altså kom igjen. så ja, eg bare fortsetter å gå forbi den kaffebaren og håper at en dag så sitter dwt noen der som faktisk tør å se opp fra mobilen 😌 #norge #dating