okay så eg gikk forbi den der lille kaffebaren bak grønland liksom, du vet den me den stygge grønne døra som ser ut som den bare e et skur eller noe, og eg tenkte at dwt e rart hvor mange skjulte perler vi har i oslo som ingen snakke om fordi alle bare skal til aker brygge og ta bilder av den samme jalla solnedgangen hele tiden. døh, ka e greia me dwt egentlig også var dwt en fyr der som satt og leste en bok og han så opp på meg sånn at eg mista hele poenget mitt med hvorfor eg var der, og han smilte sånn skjevt og eg bare "nei nei nei eg skal ikke dette her i dag asså". ps. til hun som kommenterte forrige gang at eg e for kresen, serr, dwt handler ikke om kresenhet, dwt handler om at når en fyr først e smart på den måten som teller, altså han som merke når du e stille-for-di-du-e-lei-og-trenger-at-noen-bare-sitter-der-med-deg-uten-å-fylle-hele-rommet-med-sitt-eget-støy, ja da e dwt verdt det. uansett, oslo har sånne perler overalt hvis du bare tørr å gå av hovedveien litt, som den lille bakgården bak bjølsen der en gammel dame selger sånne hjemmelagde boller som smake barndom eller noe. lættis hvor fort eg skifter tema egentlig. men serr, ka ville du gjort hvis du fant den perfekte skjulte perlen og du aldri kunne fortelle noen om den, fordi dwt ville ødelagt dwt? eg bare spør fordi dwt e hva eg føle om han boka-fyren liksom. 🌙 #norge #dating