jeg har tenkt mye på dwt her om dagen, at support e liksom ikke noe man kan måle i timer eller meldinger, det e mer som når man sitter i en bil på E6 og bare kjører uten mål mens dwt e en hel pepperkake i hanskerommet som e litt gammal men fortsatt god, and who am i kidding... dwt e nesten som å si at man e flink til å lytte men så glemmer man alt de sa fordi man tenkte på hva man skulle ha til middag hele tiden, døh. nei, lættis. og til den personen som kommenterte at support e å gi råd, wth. i går så jeg en mann som sto og venta på bussen med en katt i en bag, og dwt gjorde meg så trist fordi jeg skjønte at dwt e kanskje det nærmeste noen kommer til å få i dag, å bare stå der med noen som ikke forventer noe tilbake, schpa. men samtidig så tenker jeg at support kanskje e å bare være stille sammen, uten å fylle tomrommet med ord som egentlig bare e støy, for dwt e jo det alle er redd for, stillheta, eller e vi bare redd for å høre våre egne tanker, serr. noen ganger drikker jeg kaffe for lenge siden dwt har blitt kaldt, og så skyller jeg det ned med vann og later som dwt smaker godt, fordi dwt føles som en liten seier på en vanlig tirsdag, og dwt e kanskje dwt hele support e, en liten seier når dwt ikke e noe å vinne. ikke for å lage det mer dramatisk enn dwt tåler, men. hva ville du gjort hvis noen du ikke kjenner plutselig pussa tårene dine på bussen da 🤔 #norge #dating