jeg vet ikke helt hvorfor men jeg kom til å tenke på at komplimenter e som sånn gammel tyggegummi, du får det og så smaker det godt i to minutter, og etterpå ligger dwt bare der og er klistrete og du veit ikke helt hva du ska gjøre med dwt haha, og han som kommenterte "bare gi deg selv et kompliment også" på forrige post, takk for dwt, men dwt funker ikke sånn serr, dwt e ikke det samme som når noen andre sier noe fint så står du der i dusjen og plutselig husker du en kommentar fra en fyr for tre måneder siden. Dwt e ganske lættis egentlig hvordan hjernen min fungerer, for jeg kan sitte helt stille og tenke på en kompliment jeg fikk i fjor sommer og plutselig blir jeg varm i ansiktet og smilet mitt e så stort at kjeven min gjør vondt, men samtidig så kan jeg få et kompliment og bare si "takk" og så er dwt egentlig det, som om det aldri skjedde, men dwt e akkurat sånn jeg e også, som onkelen min sa en gang at jeg e som en gammel radio som bare får inn signaler når dwt passer meg selv å lytte kanskje dwt e veldig schpa å bare si ting rett ut, uten å forvente noenting tilbake. hvorfor e dwt sånn at folk e så redd for å si noe fint? dwt e jo ikke farligere enn å si at nypoteter med smør e digg, døh, dwt e vel egentlig dwt samme å gi noen et ordentlig kompliment, dwt lille øyeblikket der du gir og mottar litt varme, jeg tror hjertet mitt vokser ett hår hver gang dwt skjer og snart e hjertet mitt så hårete at dwt må klippes med gressklipper tror du sch #norge #dating