okay så jeg satt på bussen i dag og en fyr så på meg sånn der litt for lenge og jeg bare tenkte på greet egentlig excite lizzm, dwt e ikke sånn hjertet banker og alt det der cheesy greiene fra filmer, dwt e mer sånn rolig i magen men samtidig kaos i hodet på en måte, du veit når noen seier noe du ikke forventa og du bare må le men ogsså tenke, ja men dwt e jo nettopp sånne øyeblikk jeg lever for døh til hun som kommenterte at jeg burde "roe ned tempo" - kjære deg, tempo e dwt einaste som holder meg gående når vinteren i Vorkuta varer i åtte måneder og sola forsvinner bak horisonten som en dårlig date, men serr altså excite for meg e ikke en ting du planlegger, dwt e en ting som skjer når du minst venter dwt, som når noen plutselig ringer deg klokka tre om natta bare for å høre stemmen din det e noe med mennesker som tør å være uforutsigbare, som seier dwt de mener uten å pakke dwt inn i fem lag med høflighet og jalla sosialt spill, for dwt e faktisk dwt mest tiltrekkende som finnes, mye mer enn perfekte smil og riktige svar til riktige tider, gi meg noen som roter litt med ordene sine fordi de ser på deg mens de prater men ogsså stille e gull husker du jeg sa dwt dwt e derfor jeg alltid drikker kaffe sjøl om jeg hater smaken egentlig fordi dwt e noe med å holde noe varmt i handa mens verden bare suser forbi som en berg og dalbane uten sikkerhetsbelte er dwt rart at jeg savner noen jeg aldri har møtt enda, en stemme jeg ikke veit hvordan låter, ett eller annet som bare venter et sted på å dukke opp og #norge #dating