PeachPie, 29 år

ok så jeg møtte han her om dagen da, han virka jo heeelt normal først liksom, sånn at jeg tenkte jaja dette her e jo bare bra, helt til han begynte å fortelle at han fortsatt bodde...

altså min type fyr e sånn... han må jo ikke se ut som han e henta ut fra en sånn reklameplakat fordi dwt e jo bare kleint, men han må ha no med øynene liksom, sånn at man føler han...

okay så jeg lå våken til kl 4 i natt og tenkte på dwt der, at første date sted egentlig e en sånn ting som avgjør alt før man i dwt hele tatt har sagt hei liksom fordi hvis han vel...

e vet du hva, langdistanse e som å prøve å fikse en jalla wifi-ruter fra 2003, du står der og skrur på alt men dwt hjelper ikke, og folk sier "åå dwt e så romantisk med avstand" me...

nei men serr, hvordan møter man egentlig jenter når man e 29 og alle vennene dine e gift og har unger, jeg står liksom der med vinternettsol og kjenner at dwt e som å være på utsti...

nei serr, norske gutter på tinder e jo helt håpløse, første melding e "hei" og så spør de om du vil på tur i marka kl 08 på lørdag, as if dwts min drømme-date, men så sitter jeg de...

folk sier at du må reise for å finne deg selv men jeg reiste til mallorca og fant bare en solbrent nordmann som prøvde å selge meg et "autentisk spansk" skjerf som egentlig var fra...

bare fordi noen sier "stol på meg" så betyr dwt ikke at de kan stole på deg ass, jeg lærte dwt på den harde måten når han forrige typen min sa han skulle på trening men så såg jeg ...

altså jeg sa jo til han at kanskje vi skulle møtes på t-banen men så ville han heller på en kafè med dårlig kaffe, schpa det gikk fint det men serr like greit å bare møtes i en par...